Det er ikke helt uproblematisk samarbeid mellom AP og de R/G som setter ikke minst partiledelsen i SP i store problemer med hensyn til eget velgergrunnlag blant bønder og bondeorganisasjoner, og som mer eller mindre taler for at ledelsen i SP ikke tar inn over seg at de har fjernet seg – og mer og mer fjerner seg fra det egentlige verdigrunnlaget som partiet egentlig er bygget på – og selv bare er så regjeringskåte selv om de bare får smuler av regjeringens makt og innflytelse! Er Navarsete og hennes ledelse i ferd med å ødelegge for SP? Jeg bare spør..? Jf

Eksperter frykter rødgrønt sammenbrudd

Den rødgrønne regjeringen kan bryte sammen hvis endringene i landbruket fortsetter. – Det blir ikke noe rødgrønt samarbeid uten bøndene, mener Chr. Anton Smedshaug i Landbrukets utredningskontor.

Smedshaug, som er administrerende direktør i Landbrukets utredningskontor, mener de rødgrønne partiene har all grunn til å ta misnøyen på alvor, skriver Dagsavisen.

Han karakteriserer alliansen mellom landbruket og venstresiden som unik og viser til Sverige der 80 prosent av bøndene støttet den borgerlige alliansen ved forrige valg. Landbruket i de fleste vestlige land er knyttet til høyresiden.

– Dette har sammenheng med næringsorientering og verdispørsmål, sier Smedshaug, som advarer mot at vi kan få den samme utviklingen også i Norge.

– Det er ingen grunn til å ta for gitt at Senterpartiet skal være orientert mot venstre. Senterpartiet er ikke sterkere enn velgergrunnlaget, sier han.

Historiker og medlem av SVs landsstyre, Hans Olav Lahlum, mener regjeringen burde gi mer til bøndene og at Sp kan ende opp som taper. Et grasrotoppgjør i Sp vil gi langt mer dramatiske utslag enn i Ap.

«Resultat: Mer skuffelse over distriktspolitikken og en skummel situasjon for Sp, som fra før lå like over sperregrensen med lav velgerlojalitet. Og dermed også en ny problemsak for regjeringen og det rødgrønne samarbeidet» skriver Lahlum på sin Facebook-side.

etter å sett på NRK program Debatt fra Litteraturhuset: Det nye jødehatet stod den muslimske forfatteren Sara Azmeh Rassunssen frem og fortalte om et jødehat som hadde eksistert lenge før staten Israel eksistert. Hun Kunne også fortelle at der var mange muslimske vendettaer mot jøder som vi ikke viste vet om oppgjennom historien som også hadde skjedd i før staten Israel eksisterte.
De vi vet om er den arabiske (palestinske) vendettaen fra 1920 tallet. En annen ting er vi også vet er at alle jøder som bodde i arabiske land ble fordrevet i 1947. Dette er var en langt større mengder det antallet av palestinske flyktninger på samme tid. Den eneste forskjellen er at de jødiske er bitt integrert i Israel eller andre land. De arabiske land har faktisk nekten dem å bli integrert dette kun for å opprettholde hatet mot jødene. Når nå den politiske venstresiden er så aktive i å støtte palestinske i sin kamp mot Israel uten noen form for kritikk, så kan ikke dette sees på annet en støtte til jødehat. Dette fordi at deres kamp i virkeligheten er grunnlagt og opprettholdt på grunnlag av nettopp dette: Jødehat.

Jeg mener ikke at den palestinske arabiske befolkning ikke har rett til et eget land og kunne leve i fred med sine naboer. Men jeg har ikke tro på en fred som skal være grunnlagt på hat. Dette ser jeg som en umulighet. Skal der oppnåes fred mellom Israel og palestinerne må to ting først skje:
Palestinerne må slutte å hate slik at rettselen fra Israel kan opphøre. For dem som fordømmer Israels politikk må være klar over at den er bygd på redsel, mot det arabiske hatet. Så derfor er problemer ikke Israelsk politikk men arabisk jødehat. For dem som ønsker fred mellom Israel og de arabiske naboene må starte med å jobbe for å få fjernet jødehatet som eksisterer. Når det forsvinner vil freden komme og ikke før.

Skal en kritisere Israel og deres politikk må en ført studere arabisk historie og deres holdninger til jødene opp igjennom tidene. Så kan en se på Israels politikk, i relasjon til dette. Har en ikke gjort dette så skal en slutte å kritisere Israel. For er arabisk og palestinsk politikk drevet av jødehat så er støtte til deres kamp støtte mot Israel, støtte til jødehat

Hva skjer med forhandlingsklimaet mellom samfunnsgrupper og det offentlige? På generelt grunnlag er det grunn til stille dette spørsmålet. Landsbruksoppgjøret havnet i brudd – nær sagt før det hadde begynt. Da må det være noe fundamentalt feil med forhandlingsviljen – hvor hensynet til provokasjon/ mistillit går foran viljen til å finne gode partsløsninger.

Parallelt med landsbruksoppgjøret er det opplyst at aksjonærene i gjødselprodusenten Yara tar ut omtrent det dobbelte i utbytte som det kronebeløpet som tilbys bøndene i landsbruksoppgjøret (Nasjonen 11.05.2012). Betyr det at landbruket i Norge fordyres unødig gjennom overprising på eksempelvis gjødsel (men sikkert på annet produksjonsutstyr)? Overprising som i tilfelle fordyrer produksjonen av matvarer.

De kjempestore fortjenestene til ”matvarebaronene” (matvarekjedene) viser for det første hvor makta ligger vedrørende matvareproduksjon – den er privatisert. Ingen har greid å tjene seg styrtrike raskere enn matvarebaronene i Norge i nyere tid. For det andre viser fortjenestene til ”matvarebaronene” at det skjer en urimelig skjevdeling av fortjenestene på store deler av matvareproduksjonen i disfavør produsentene. Summen av ovennevnte er det den enkelte forbruker som må betale – og prisene på matvarer i Norge er blitt så dyre – beklageligvis – at mange finner det mer lønnsomt å reise til Øst-Europa på handel.

Matvareproduksjon er en del av forsvars- og beredskapstjenesten i Norge. Det er ganske ille at staten tilsynelatende ikke har et visst demokratisk grep om matvareproduksjonen og tilgang på mat til befolkningen! Politikere, matvareprodusenter og distribusjon/ utsalg må i denne forbindelsen ta et samfunnsansvar – og løsrive seg fra Margareth Thatchers (tidligere statsminister i Storbritannia) filosofi om at “Det finns ikke noe slikt som et samfunn, bare individer – som arbeider for sine egne interesser” (privat kjedemakt).

Hva kan vi lære av bruddet i landbruksforhandlingene? Det er nå oppstått en virkelig grunn til å stille spørsmålet om man ikke må både tenke og handle nytt innenfor landbruk (produksjon), foredling/ distribusjon, og matvarekjedenes makt – dvs tenke helhetlig og geografiske avstander ut fra beredskapshensyn? Det handler om å ta samfunnsansvar! Det betyr samtidig at man må ta et oppgjør med markedsliberalismen og regnskapssystemene underlagt New Public Management-filosofien i matvarespørsmål – dvs et oppgjør med tenkningen om Norge består av ”bare individer – som arbeider for sine egne interesser”! I spørsmål om tilgang på mat til befolkningen må vi tenke fellesskap!

Den befestede trend som har vist seg i meningsmålig etter meningsmåling det siste år om at norske velgere er blitt meget lei av den politikk med løftebrudd etter løftebrudd fra regjeringen bestående av AP og de R/G – og at den meget klare og selvbestaltete arroganse som i merkbar grad preger spesielt Stoltenberg og de andre ministrene når de møter spørsmål rundt de problemene som tas opp og som derved unngås å svare på er påtagelig – og det er derfor en naturlig utvikling at velgere flest ikke lenger finner seg i dette lenger og ønsker en forandring!

Jf fra NTB redaksjonen -

Høyre og Frp i flertall i ny meningsmåling
Høyre og Fremskrittspartiet har flertall sammen i Norfaktas partibarometer for mai. Både Sosialistisk Venstreparti og Venstre havner under sperregrensen på målingen.

I målingen, som er gjennomført for Klassekampen og Nationen, får Høyre og Frp en samlet oppslutning på 50,7 prosent. Det ville gitt de to partiene i alt 93 av 169 mandater på Stortinget.

De rødgrønne får 38,2 prosent og 65 mandater.

Høyre-leder Erna Solberg bekrefter nå at det kan bli blåblå alenegang om Høyre og Frp vinner stortingsflertallet sammen i neste valg.

– Det er naturlig at vi to danner regjering dersom Høyre og Frp får flertall sammen i 2013, sier Solberg til Klassekampen.

Flertallet tror på Solberg som statsminister

I målingen er Høyre største parti med en oppslutning på 32,1 prosent, opp 0,4 prosentpoeng. Frp går fram 1,8 prosentpoeng til 18,6 prosent. KrF får 4,5 prosent (+0,2), mens Venstre ligger uendret på 3,7 prosent.

Ap går tilbake 1,3 prosentpoeng til 29,5 prosent i målingen. SV er under sperregrensa med 3,9 prosent (-0,9). Sp ligger uendret på 4,8 prosent.

Rødt får en oppslutning på 1 prosent i målingen (+0,3).

NRK tok i programmet ”Debatten” den 10.05 opp problemstillingen om det skal innføres en lov som skal forby tigging på gatene. Forslaget om å forby tigging var en sentral sak på Høyres landsmøte nylig, og hvor partiledelsen led nederlag under avstemningen – i betydning at Høyre vil ha et tiggerforbud.

Programmet ble etter mitt syn helt ødelagt – fordi deltakerne i debatten sauset sammen tigging, aggressiv tigging, bakmenn, organisert/ uorganisert kriminalitet, ulike befolkningsgruppe m.m i ei eneste røre. Spesielt Høyre og Fremskrittspartiet gjorde det. I tillegg lot programlederen debatten komme ut av kurs gjennom at store deler av debatten fløt langt utover problemstillingen ”skal vi innføre en lov som forbyr tigging”!
Når medier inviterer debattanter fra Høyre og Fremskrittspartiet – kan man vel heller ikke forvente noen annerledes debatt – spesielt ikke når programlederens mål åpenbart må ha vært å overfokusere på Høyre og Fremskrittspartiets triader. Men saken er – og min påstand er at Høyre og Fremskrittspartiet i denne saken spiller et spill for galleriet!

Mitt utgangspunkt for dette inseratet, er at jeg tror ikke en millimeter på det røret som ble presenterte som grunnlag for at Høyre/ Fremskrittspartiet ønsker et forbud mot tigging. Michael Tetzschner (Høyre) og Carl I. Hagen (Fremskrittspartiet) fremsto som lobbyister for ”adelstiggerne” slik jeg opplevde fjernsynsprogrammet.

Et interessant fenomen derimot – er å registrere at Høyre nærmer seg Fremskrittspartiet politisk i disse spørsmålene.

Litt om begrepene;
Dersom vi forholder oss til begrepet ”tigging”, så er det pr definisjon ikke kriminalitet. Det handler om at en person marker ovenfor potensielle givere om vedkommende ønsker et økonomisk bidrag – og hvor det er opp til forbipasserende om de vil gi eller ikke.

”Aggressiv tigging” er pr definisjon en uønsket atferd, som krenker den som blir utsatt for det, i det offentlige rom. Alle uønsket/ krenkende atferd er pr definisjon straffbar. Med andre slik atferd har man lover mot.

Ulike typer ”kriminalitet” er pr definisjon uakseptabelt og straffbar enten de straffbare handlingene begås av nordmenn eller utenlandske statsborgere. Her kan jeg ikke se behovet for flere lover (heller flere som kan oppklare lovbruddene).

Kriminalitet
Etter at Norge i 2001 sluttet seg til Schengen-avtalen, og avskaffet grensekontrollen i 2001, så eskalerte den organiserte kriminaliteten begått av utenlandske statsborgere. Denne kriminaliteten kom i tillegg til den som allerede eksisterende kriminaliteten som begås i Norge.

Per Olaf Lundteigen (Senterpartiet) tok for noen år tilbake til orde for at Norge burde gjeninnføre grensekontrollen – nettopp for å begrense den organiserte kriminaliteten begått av utenlandske statsborgere i Norge.

I vårt globaliserte samfunn, er trolig det beste virkemidlet man har for å begrense organisert kriminalitet begått av utenlandske statsborgere i Norge – å gjeninnføre grensekontrollen (dvs at Norge trekker seg fra Schengen-samarbeidet). På dette punktet har Senterpartiet (Per Olaf Lundteigen) helt rett. At gjeninnføring av grensekontrollen er det beste forbyggende virkemiddelet mot kriminalitet organisert fra utlandet vet både Fremskrittspartiet og Høyre – uten at dette ble noe hovedtema fra nevnte partier i debatten.

Konklusjon;
Det må ligge andre motiver bak det faktum at Høyre og Fremskrittspartiet knyttet ulike typer kriminalitet begått av utenlandske statsborgere opp mot et eventuelt lovforslag om å forby tigging.

Aggressive tigging/ utilbørlig atferd
I følge norsk lov kan aggressiv tigging/ utilbørlig atferd defineres som en uønsket atferd – og uønsket atferd – som krenker den enkelte i det offentlige rom – kan dermed være straffbart. Det har man lover og regler for pr i dag som man kan anvende for å forebygge slik uakseptabel atferd.
Konklusjon; Høyre og Fremskrittspartiet vet hvilke lover og regler som gjelder her i landet vedr uakseptabel atferd. I tillegg vet nevnte partier at det å koble argumenter knyttet til straffbare handlinger opp mot om det skal være lov å tigge eller ikke – blir like dumt som begrepet ”å rette baker for smed”.
Har medietørken blir for stor Høyre og Fremskrittspartiet slik at de må tråkke på samfunents svake for å få oppmerksomhet?

For eller imot tigging?
Hovedtemaet for programposten ”Debatten” var om man skulle være for eller imot tigging?
Fattigdom er blitt et stort problem for mange – verden over. Fattigdommen er skapt som følge av mangel på solidarisk og rettferdig fordelingspolitikk. Eller som tidligere statsminister i Storbritannia – Margareth Thatcher – uttrykte det; “Det finns ikke noe slikt som et samfunn, bare individer – som arbeider for sine egne interesser” (hver man sin egen lykkes smed). I Thatcherismens samfunn er det naturgitt at en stor andel borgere vil falle utenfor ”adelsrekkene” – derav fattigdom – derav tigging.

”Tigging” som begrep handler om at nøden, eller et behov, medfører at enkelte – enten verbalt, eller gjennom markering (kopp/ plakat/ utstrakt hånd) ber potensielle givere om et økonomisk bidrag i en overlevelsesstrategi/ dekke et behov. Det finnes ingen holdepunkter for at det kan karakteriseres som ”straffbart”.

Hva er alternativet til tigging?
Flere av deltakerne i ”Debatten” var inne på det; For tiggere med utenlandsk opprinnelse, som reiser til Norge for å tigge, handler det om å forebygge og bidra til utvikling for disse menneskene i deres hjemland. Gi dem en fremtid! (Kriminalitet kan begrenses gjennom grensekontroll). En tiggerkarriere – gjennom å pendle i Norge med jevne mellomrom – er uverdig og løser ikke primærbehovene til de det gjelder.

Hvilke alternativ til tigging – for norske tiggere – har Høyre og Fremskrittspartiet? Det hørte vi heller lite om. ”Forbud” mot tigging er løsningen – i følge Høyre/ Fremskrittspartiet! Eller marker klassesamfunnet tydeligere er Høyres og Fremskrittspartiets løsning!
Hva er så den egentlige årsaken til at Høyre/ Fremskrittspartiet ønsker ”forbud” mot tigging?
Kjernevelgerne til Høyre/ Fremskrittspartiet er som oftest svært rike personer – hvis grunnideologi er at de verken dele eller fordele (De lever etter Thatcher-filosofien om at “det finns ikke noe slikt som et samfunn, bare individer – som arbeider for sine egne interesser”). Vi snakker her om rike personer som daglig ”tigger” om at de skal ha hushjelp/ tjenere med skattefradrag, skattelettelser, tigge seg fri fra formueskatt, tigge seg fri fra arveavgift, fri flyt av kapital skatteparadis, fri flyt av kapital til hemmelige kontoer, klage over at utbytteskatten er for høy osv – samtidig som at de vil ha tykke sugerør i de offentlige ”pengekassene”. Den beste betegnelsen jeg kan komme på for disse – er ordet ”adelstiggerne”.

Hadde Høyre og Fremskrittspartiet vært ærlige og redelige, ville de uttalt noe slikt som;
Våre venner, ”adelstiggerne” føler sterkt ubehag av å støte på reell fattigdom i gatene. Disse tiggerne ser så annerledes ut – vi vil ikke se dem når disse ”adelstiggerne” vandrer mellom butikkene hvor de kanskje ”kjøper ei veske til kr 10 – 20 000 i en butikk, sko til kr 4 000.- i en annen butikk, et smykke til kr 20 -25 000 i den tredje butikken” osv osv. De vil slippe å se den elendigheten de møter, noe som skyldes den usolidariske fordelingspolitikken de selv har bidratt til å skap.
Kort sagt; Fattigdom skal skjules for ”adelstiggerne”!

Det store spørsmålet er dermed;
Når blir det fremmet et lovforslag som forbyr ”adelstiggerne” og dere lobbyister å slippe til å alle kanaler for fremme sin ”nød”??? Når vil Høyre og Fremskrittspartiet fremme et slikt lovforslag? ”Tigging” er pr definisjon ”tigging” uavhengig om det er ”kong Salomo eller Jørgen Hattemaker” som forestår den!

På 1980-tallet fikk vi de første dereguleringene av boligmarkedet, innført av Høyreregjeringene til Kåre Willoch. I første rekke rammet endringene borettslagene (fellesskapsløsningene). I tillegg ble det frislepp på utlånsmarkedene – noe som resulterte i et rentenivå som ble umulig for mange å betjene. Husbanken er i ettertid blitt endret fra å være et virkemiddel for sosial boligbygging – over til en markedstilpasning man kan hevde ikke fremmer sosial boligbygging – i hvert ikke slik den opprinnelige tanken med opprettelsen av Husbanken var tiltenkt.

Boligsamvirke
I sin tid, var lønningene slik at mange arbeidstakere hadde for dårlig lønn til å skaffe seg en bolig, ved siden av at det i perioder var knapphet på tilgang på bygningsartikler (de første årene etter 2, verdenskrig). Men folket/ familier har alltid trengt å ha et ”hjem”. For mange ble drømmen om å realisere et eget hjem, felleskapsløsninger i form av borettslag og boligsamvirke. Det ble bygget to og firemannsboliger, og det ble etablert borettslag – fordi slike løsninger/ byggformer fikk byggekostnadene betydelig ned – og flere fikk tilgang til å kunne ha/ eie et eget hjem.

Borettslag er blitt spekulative og individorienterte
De fleste boligbyggerlagene har i dag endret seg fra å tenke fellesskap, over til å fokusere på individuell privat bolig og/ eller bolig som investeringsobjekt. Kostnadene på borettslagsleiligheter har medført at boligsamvirkemodellen ikke lengre er en naturlig inngangsport til boligmarkedet for de mange som står utenfor. Og tragisk nok øker antall bostedsløse i Norge – i det som skal være et av verdens beste land å bo i. I tillegg driver flere av boligsamvirkene boligformidling, på lik linje boligformidlere/ banker. Et system som medfører at profitt/ inntjening overstyrer hensynet til en boligpolitikk som sikrer befolkningen retten til å ha et eget hjem.

Borettslagsleiligheter er blitt dyrere enn enebolig!
Borettslagene var gunstige som inngangsbillett til boligmarkedet. For en leilighet på ca 90 kvadrat i Kristiansand i 1981, var innskuddet på kr 140 000, og felleskostnadene var den gang på kr 1 023 pr måned.
Rekkehusleiligheter i samme området kostet den gang i snitt 4 til 6 mer (kr 550 000 – til kr 800 000) – men med noe lavere felleskostnader.

Høsten 2011 ble det foretatt verditakst på en bolig på Lillehammer. Boligen har en boflate på 200 kvadrat, med ca 1 mål tomt pent opparbeidet hage/ tomt, og dobbel garasje på snaut 60 m2. Taksten ble satt til kr 2 870 000. Samtidig pågår det bygging av nye borettslagsleiligheter (terrasseleiligheter), dvs selveierleiligheter, som er lagt ut for salg noen 100 meter lengre bortenfor eneboligen. Der averteres enn leilighet på 90 m2 for kr 3 500 000. Dvs at en leilighet som er ½ parten så stor i boareal som eneboligen, og uten tomt og garasje, koster ca 800 000 mer enn eneboligen. Felleskostnader er ennå ikke stipulert for selveierleiligheten, heller ikke kostnader knyttet til eventuell garasjeplass.

Effekten av å bygge billig gjennom borettslagsordninger er neppe borte – eksemplet viser hvordan grådigheten har tatt overhånd hos utbyggerne/ borettslagene. Vi har med andre ord fått et kynisk og rått boligmarked!

En boligforgjeldet befolkning?
En konsekvens av at boligprisene stiger så kraftig, er at mange trenger enda større lån for å tilegne seg de stadig dyrere boligene, fordi lønnsøkningene ikke følger prisstigningen på boliger. Faren med en slik utvikling, er at dersom rentene stiger, eller at enkelte opplever inntektssvikt (arbeidsledighet e.l)), kan det oppstå en situasjon at mange ikke klarer å betjene lånene sine. Samfunnsmessig, er det en risiko for at dagens bolig- og utlånspolitikken, kan bli vår lands «boligboble», kanskje noe i retning av den som flere land med finanskriser opplever i disse dager.

Ordningen med boligsparing for ungdom raseres!
Ordningen med «boligsparing for ungdom (BSU)» ble introdusert som en hjelp for å få flere ungdommer inn på boligmarkedet. Myndighetene har satt som krav om boligkjøpere skal ha 10 % egenkapital ved kjøp av bolig. Det vurderes for tiden å øke kravet om egenkapital til 15 %. En slik politikk vil åpenbart ramme ungdom som vil inn på boligmarkedet hardt, og særlig i boområder hvor boligprisene er høye. Med studielån, og kanskje familieetablering ved siden av, vil en slik politikk gjøre nåløyet enda trangere for unge som vil inn i boligmarkedet. Dersom en slik politikk med økt egenkapital for ungdom realiseres, er det frykt for at presset på prisene i utleiemarkedet vil stige betydelig.

Statistisk sentralbyrås vurdering av økninger i lønninger og boligpriser
Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde tidligere i år en statistikk på hva slags utvikling vi kan forvente på boligmarkedet, og utviklingen av lønnsnivået de 3 nærmeste årene. Prognosene forteller at lønnsnivået forventes å stige med 12 % på tre år, mens boligprisene vil stige med hele 17 % i samme periode. Hva betyr SSBs prognoser i praksis? Litt forenklet oppstilt – i den hensikt å vise noen tallstørrelser – så viser den oss at;
- En person med ei lønn på kr 400 000 pr år, kan med 12 % lønnsvekst forvente å få en lønnsvekst på kr 48 000.- i løpet av de tre nærmeste årene.
- En trygdet, tilsvarende minstepensjonist, har for tiden en trygd på kr. 157 639.- pr år. Med 12 % økning, kan vedkommende forvente seg en økning på trygdeytelsene på kr 18 916.- i løpet av de tre nærmeste årene.

Hva blir konsekvensene om boligprisene stiger med 17 %? La oss ta utgangspunkt i en bolig som i dag koster 3 000 000 kroner. Med en prisøkning på 17 %, vil den samme boligen koste kr 3 510 000.- om tre år. Dvs en økning på 510 000 kroner – da hjelper ikke minstepensjonistenes/ arbeidstakernes forventende lønnssøkninger mye.
En slik dramatisk økning betyr at en person må ha en årsinntekt på hele 4 250 000 kroner for å holde lønnsmessig tritt med stigningen i boligprisene i samme tidsperiode (kr 4 250 000 × 12 % = kr 510 000) – gitt at SSBs prognoser slår til. Det viser boligpolitikkens galskap – og som politikerne har skapt!

Poenget er at prisene på boliger overstiger dermed langt over hva en minstepensjonist kan forvente få i inntektsøkning i samme periode. Kan samfunnet leve med en slik utvikling? Arbeidstakere/ trygdede er dømt til å tape i en slik utvikling?

Markeder må styres – om vi fortsatt skal basere boligpolitikk på markedsliberalismens premisser!
Markedsliberalistene har alltid forsøkt å innbille – og på denne måten forsøke å skjule sin egentlige agenda – at ”markedene regulerer seg selv – derfor ingen innblanding fra politikere”. Analysen fra SSB om forventet lønns- og boligprisutviklingen 2012 til 2015 viser hvor grundig feil markedsliberalistene tar – i hvert fall så lenge boligmarkedene styres av en ubeskrivelig kynisme og grådighet.

I tillegg er det ofte avdekket mye sosial dumping og uverdige arbeidsforhold på mange byggeplasser. Det betyr at det er oppstått et marked for menneskelig og økonomisk kriminalitet – hvilket åpner for store skjulte fortjenester.

Velstående kjøper – uten gjeld!
En velstående person vil kunne kjøpe en bolig til 3 mill kr uten å ta opp lån, eventuelt trenger vedkommende bare mindre lån, og får dermed gode lånebetingelser i bankene. En relativt ubemidlet person må ta opp store – såkalte «risikolån», og til langt høyere rente – ut fra bankenes tenkning om at det er høyere lånerisiko ovenfor personer med lavere betalingsevne. Høyere renteprosent for de lavt formuende, betyr dyrere lån – og det til tross for at man skulle tro at en bolig – som objekt – har samme verdi enten det er en rik eller en mindre rik som besitter den.
Forskjellene i befolkningen øker med dette dramatisk. Mens enkelte har penger til å investere i mer – og ta mer styring i markedet, sitter andre igjen med store problemer med å betjene gjeld og familiehusholdningen.

Provisjonene til bankene er til å bli flau av!
Et annet forhold, som bidrar til å drive boligprisene oppover, er bankenes/ meglernes provisjoner. Enkelte banker beregner seg i dag opp til 2,75 % provisjon ved salg. En side ved et slikt prosentbasert provisjonssystem, er meglerne forsøker å drive boligprisene opp. Det er ikke uvanlig provisjonsbeløpet for salg av en bolig i dag fort kommer opp i nærmere 100 000 kroner. Etter min oppfatning bør det settes et tak fra myndighetenes side på hvor mye provisjon bankene/ meglerne kan ta ved salg av boliger.

Arbeidstakere og trygdede forgjeldes!
Økte boligpriser, og dermed behov for økte låneopptak hos mange, gir det utslag at prisene på utleieboliger stiger i tilsvarende takt. Det gjør at mange lavlønte og ubemidlede opplever det som nærmest uoverkommelig å opparbeide seg kapital til å kunne skaffe seg egen bolig – fordi store deler av inntekten går til å betale høye priser på utleieboliger.
Dette systemet medfører dessuten til at mange unge blir boende lenge hjemme hos foreldrene, og forsinker på denne måten ungdommens løsrivingsprosess fra foreldre og pårørende. Dette er prisen – og et av utviklingstrekkene som vårt samfunn har oppnådd – gjennom å åpne opp for det markedsliberaliserte lønns-, utlåns- og boligsystemene som vi har i dag. De som våger seg inn på boligmarkedet – gjør at mange forgjeldes for store deler av voksenlivet.

Gjenreis den sosiale boligbyggingen!
Det må derfor være en viktig målsetting å gjenreise den sosiale boligbyggingen! Det vil hele vårt samfunn tjene på, spesielt de unge og de som har liten egenkapital til å skaffe seg sin egen førstegangsbolig. Og det haster! SSB prognoser tilsier at det trengs en rask endringsprosess!

Ny sosialdemokratisk boligpolitikk – ikke ny boligminister!
Vi trenger en ny sosialdemokratisk boligpolitikk for befolkningen og fellesskapet, ikke en boligminister – slik det er reist forslag om i disse dager. En boligminister kan være et aktuelt tema – men det er først etter at Norge har fått på plass en ny boligpolitikk!

Etableres det en ordning med egen boligminister er sannsynligheten stor for av vedkommende blir mest opptatt av å tekke de rå kyniske boligspekulanter fremfor å hjelpe de som virkelig trenger ”et hjem” – ikke et spekulasjonsobjekt!

Fremskrittspartiet (støttet av TV 2) benytter en hver anledning til å kritisere sittende regjering for hvor galt det går i norske helsevesen – og spesielt sykehusene. Det er mye som kan kritiseres – men TV 2 fremstiller det norske helsevesenet nærmest som verdens verste og dårligste – uten et eneste lyspunkt! TV 2s hylekor er som musikk i ørene på de kroniske syterne i Fremskrittspartiet (kos med misnøye).

Det er selvsagt beklagelig at en del personer ikke får den behandlingen i helsevesenet som de forventer og har krav på! Det må politikerne ta ansvaret for – men vi har jo fått det politikerne har bedt om; Et helsevesen uten demokratisk forankring og styring (dvs etter modell fra styringsformene i EU).

Saken er at omdannelsen av sykehusene til helseforetak skjedde med bakgrunn i et forslag fra daværende helseminister – Tore Tønne – fra Arbeiderpartiet (som politisk i holdninger og gjerning etter min oppfatning lå lengre til høyre politisk enn de fleste Høyre/ Fremskrittspartifolk gjorde/gjør). Men saken – og fakta – er at omdannelsen til helseforetak fikk bred politisk støtte!!!!

Spørsmålet er;
1.
Hvor var Fremskrittspartiet da det ble vedtatt at sykehusene skulle omgjøres til foretak??? Hvorfor ba ikke Fremskrittspartiet om folkeavstemning den gangen – som de ellers ofte gjorde på den tiden?

2.
Hvor var Fremskrittspartiet da et todelt helsevesen ble innført – i den hensikt å lage et slags helse-apartheid-system? Et for de med økonomi til helseforsikringer (snike-i-køen-system) – og hvor hensikten er å stigmatisere arbeidstakere og trygdede som ikke har økonomi til slike forsikringer?
Når noen forfordeles – må det åpenbart gå på bekostning andre!

Innføringen av helseforetak er i praksis en privatisering av sykehusene – hvor private styrerepresentanter – uten forankring i demokratiske beslutningsprosesser – sitter i helseforetakenes styrer og forvalter det hele?
Arbeiderpartiet har sin del av skylden for at denne utviklingen har skjedd – men den skylden må deles med blant annet Høyre og Fremskrittspartiet, Venstre og ikke minst Kristelig Folkeparti. Det var tidligere helseminister Dagfinn Høybråten (Kristelig folkeparti) som fikk oppgaven med å sette helsereformen (med foretakene) ut i livet (Bondevik II-regjeringen)!!! Saken er at Fremskrittspartiet har fått det helsevesenet de selv vil ha i 2001 – og ba om! Her driver Fremskrittspartiet et feigt og uredelig spill når de ensidig kritiserer dagens regjering for dagens helsepolitikk – siden Fremskrittspartiet selv har vært med på å skaffe den til veie! Fremskrittspartiet – ikke bare støttet – men var garantist for Bondevik II-regjeringen (Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti) sin politikk, som satte foretaksmodellen ut i livet! Husk det!

Saken er at – med foretaksmodellen – så Fremskrittspartiet muligheter for at helsebaroner og den rike eliten (private) nok en gang skulle få tjukke sugerør inn i statskassen (felleskapets penger) – og dermed kan forsyne seg så sterkt at det går utover selve helsetilbudet gjennom å måtte kutte på tjenestetilbudet av økonomiske grunner – og slik at velferdsstaten svekkes (Fremskrittspartiets overordnede målsetting).

Fremskrittspartiet tar aldri ansvar for feilgrep de selv har bidratt til. Fremskrittspartiet forsøker hele tiden å legge skylden over på alle andre – og gjennom å angripe politiske motstandere for egne feilgrep.
Fakta er at Fremskrittspartiets politikk aldri har representert noe annet en kjempestore TILBAKESKRITT for samfunnet sett i forhold til alle som er opptatt av gode fellesskapsløsninger som er universelle og lik for alle!

Når vil Fremskrittspartiet bidra til at helsetjenestene tilbakeføres til offentlig statlig forvaltning – og hvor alle stiller likt gjennom likebehandling og likeverd? Det er den eneste farbare vei for å få et godt helsetilbud for alle. Da slipper TV 2 (Frp 2) å sette fokus på de som kommer dårlig ut i helsevesenet – uten samtidig å sette fokus på dem som helseforsikringer sneik seg foran i køen.

Foretaksmodellen må bringes til opphør!

Sprikende forklaringer er det største problemet for utenriksminister Jonas Gahr Støre i den såkalte Tschudi-saken.

Dagens høring i Stortinget etterlater inntrykk av en utenriksminister tilpasser sin forklaring etterhvert som nye brikker blir offentlig kjent.

Les hele bloggen her: Nett på sak

Virkningene av at NSB i 1996 ble delt i henholdsvis Jernbaneverket og NSB BA – og NSB AS fra 2002, og videre oppsplittingen i en rekke underselskaper, kommer etter hvert til overflaten. Den gangen Norge hadde et jernbaneselskap (NSB), kunne personell, materiell mv brukes fleksibelt, og dermed til lang lavere totalkostnader enn det kunder (samfunnet) må betale for i dagens tjenester. I Norge bor det ca 5 millioner mennesker – med dets topografi. Oppsplittingen av NSB som forvaltning – både var og er en av de største innenrikspolitiske feilgrep som er gjort i forhold til ønsket om å satse på kollektivtransport!

Politikere ”ser ikke hva som skjer”!
Når politikere i disse dager uttaler at de ønsker en mer storstilt ”satsing” på jernbane i Norge, så viser det med all tydelighet at politikerne har mistet kontakten med virkeligheten. AS-ifiseringen av NSB medførte en deregulerte jernbanedriften, og har gjort at vi har fått en markedstilpasset jernbane som mer eller mindre er styrt av enkeltpersonene i styrene. På denne måten har politikerne valgt å fraskrive seg en demokratisk styring, og degradert seg selv til partipolitiske meningsytrere i jernbanespørsmål. I praksis opererer politikere mer eller mindre som lobbyister – og hvor styrene opererer uten å ha noen demokratiske vedtak bak seg – som forteller hvordan samferdselen skal organiseres/ styres. Den eneste oppgaven politikerne har beholdt, er å skrive ut ”sjekkene” (beløpene) som er bevilget på budsjettene.
Jernbaneverket (forvaltningen) er bygget ned slik at virksomheten ikke har stort mer en det personellet de trenger til planlegging, behandle anbud på utbygginger og vedlikehold, og kjøp av ekstremt dyre konsulenttjenester.

Har de politiske programposter for satsing på jernbane/ samferdsel lenger noen verdi, så lenge det viser seg at politikerne står mer eller mindre handlingslammet tilbake i jernbanespørsmål etter dereguleringen av jernbanedriften?

NSB mangler mannskap til å holde infrastrukturen i hevd!
Før NSB ble delt, hadde bedriften tilstrekkelig med folk, med fullverdig kompetanse (erfaringskompetanse), til å holde materiell og infrastrukturen i god stand. Virkningen av nedbemanningen, privatiseringen, og AS-ifiseringen, er at nå kjøres (slites) materiell og infrastrukturen så sterkt ned på standard, at man må stenge store jernbanestrekninger / ta ut togsett osv – og gjøre store omfattende kostbare utbedringer – for fortsatt skal være mulig å kjøre tog. Eksempelvis måtte Oslo S stenges for all trafikk i 2011 i hele 6 uker på grunn av behovet for vedlikeholdsarbeider. Det samme vil skje sommeren 2012. Passasjerene overføres i disse periodene til buss- og drosje-selskaper, mens godsselskapene ofte må innstille togene når linjer stenges pga vedlikeholdsarbeider. Slike innstillinger rammer godsselskapene urimelig hardt både økonomisk, og i form av sviktende omdømme. Godsselskapene fremstår på denne måten ikke som stabile og driftssikre selskaper som godskundene kan stole på. I tillegg fremmer slike løsninger økt satsing på buss-/ veitransport.

Konsulenter tar pengene – det går ut over ny satsing!
Det er opplyst at Jernbaneverket og Statens Vegvesen har brukt til sammen nær 3 milliarder kroner på (privat) konsulentbruk i 2011. Det er prisen norske skattebetalere for nedbemanningen/ oppsplittingen av NSB (Jernbaneverket) og Statens vegvesen – dvs fjerning av den kompetansen som jernbaneselskapene opprinnelig hadde! Hvor ligger lønnsomheten i en slik politikk?

Mange selskaper = dårlig totaløkonomi!
Det er opplyst at det operer en 12 – 13 godsselskaper på norske jernbanespor i dag. Flere av selskapene sliter økonomisk, og vi har sågar opplevd noen konkurser (eksempelvis Ofotbanen AS). Videre er det opplyst at årlig overføres 70 000 containere årlig fra jernbane over til vei som en konsekvens av dagens samferdselspolitikk. Dette vet politikerne, hvordan mener politikerne dag at de skal ”satse mer på jernbanen/ mer gods fra vei til bane”?

Hvem har erstattet NSBs rolle i forsvars- og beredskapstjenesten?
Tidligere utgjorde NSB en viktig del av forsvars- og beredskapstjenesten i Norge. I dag – og gjennom mange år – har vi sett at jernbaneeiendommer selges – ofte til latterlige lave underpriser til eiendomsspekulanter (eksempelvis salget av Oslo V). Min påstand er at NSBs eiendomsselskap og spekulantene bygger ned, og stenger jernbanen vekk fra havneområder og andre viktige strategiske steder som er viktige omlastningssteder for gods, samt strategisk viktige steder for fremtidig satsing på jernbane. Det svekker også forsvars- og beredskapshensynet. Dette både vet og ser politikerne, men har ingen muligheter til å gripe inn. Avkastning på salg er viktigere for å saldere budsjettene enn å satse på jernbanen.
Kan det også være slik at politikerne/ styrene har stilt altfor strenge krav til avkastninger i NSBs eiendomsselskap, og at det er årsaken til massivt utsalg av jernbaneeiendommer?

At NSB AS er blitt mer ”lønnsom butikk” en nødvendig samfunnsaktør, kan man lese av NSBs årsberetning. Det er opplyst at siden NSB ble skilt ut til eget selskap i 1996, har NSB ved utgangen av 2011 400 færre personvogner, mens de har skaffet seg 1 500 flere busser. I 1996 hadde NSB 3 841 godsvogner, mens selskapet har bare 1769 igjen ved utgangen av 2011. I 1997 hadde NSB 1 285 busser, mens de ved utgangen av 2011 har 2 819 busser.

NS*B eiendommer selges på billigsalg – til spekulanter!*
På Hamar, er det sterke krefter i gang for å selge unna store deler av stasjonstomta, og at Hamar i fremtiden skal ha bare 5 spor. I disse dager har det vært en rekke innstillinger av tog på Dovrebanen nord for Hamar, på grunn av utbedringsarbeid mellom Hamar og Lillehammer, samt ras (sperret linje nord for Berkåk). Hamar stasjon ville ikke vært i stand til å betjene disse avvikene dersom det var bare 5 spor på stasjonen. Dette pga omdirigering av tog til Rørosbanen/ hen setting av annet materiell. Hvordan skal Jernbaneverket håndtere fremtidige slike avvik dersom det blir igjen bare 5 spor?

Der det bygges dobbeltsporet jernbane i dag, er det opplyst at det legges til rette for at passasjertog skal kjøre opp mot 250 km/t. På stasjoner hvor det i dag er kryssingsspor (dvs stasjonsspor hvor tog kan møtes) – ser vi at disse fjernes i stort mon. Til og med på strekninger hvor det ikke arbeides med dobbeltspor, eksempelvis har Brumunddal og Moelv fått fjernet slike kryssingsspor.

Privat salg av NSB eiendommer – er et svik mot fellesskapets verdier!
Det er selvsagt politikernes vilje at offentliges eiendommer og verdier skal selges til spekulanter for latterlig lave dumpingpriser. Måten det gjøres på, er å sette ”private” inn i offentlige selskapers styrer, og få de samme ”privatpersonene” til å forestå utsalgene (privatiseringen) – dermed går politikerne fri fra sviket mot befolkningen gjennom at fellesskapets interesser og fremtidige inntektskilder går ut av folkets eie.

Hvor skal godstogene kjøre?
Ingen godstog kan pr i dag kjøre i hastigheter på opp til 250 km/t. Hvor skal godstogene – med hastigheter rundt 100 km/t gjøre av seg den dagen det blir dobbeltspor – og hvor kryssingsspor med muligheter for at hurtiggående tog kan passere er fjernet? I dag er det slik at godstog ikke fremføres på Gardermobanen nettopp pga hastighetsbegrensninger.
Betyr dagens utbygging av dobbeltspor/ forbedringer av plattformer på stasjoner – et dødsstøt for fremtidig befordring av gods på jernbane som følge av mangel på sporkapasitet?
Befolkningen og velgere bør bli informert om hvor eventuelt gods skal fremføres når togsporene med 250 km/t er ferdigstilt – mer eller mindre uten kryssingsspor. Kanskje er det en ide å beholde nåværende jernbanetraseer til godstogformål?

AS-selskapene er blitt lukkede forsamlinger – hva med folkeopplysning om hva som faktisk skjer!
Som jeg har forsøkt å belyse, er det behov for å etterlyse et helhetlig samfunnsansvar vedrørende samferdselsplanlegging, også sett i sammenheng med forsvars- og beredskapshensyn i Norge? For å få til det er det helt maktpåliggende at politikerne tar tilbake makta og styringen over jernbanen og tar et helhetlig jernbaneansvar.

Alternativet er – slik jernbaneplanen av 1977 i hovedsak la opp til – at jernbanen i Norge bare skal omfatte passasjertrafikk på triangelen Halden, Skien og Lillehammer. Underforstått at samferdsel med gods- og passasjerer skal over til gummihjul. Dersom det er det politikerne vil – så er det mer redelig å si det i klartekst – i stedet for bygge ned jernbanen i en bit-for-bit-politikk.

Folkekravet må være at samferdselen i Norge styre av og for demokratiet – ikke av og for et spekulativt marked, med intensjoner om å bygge ned jernbanen i Norge!

Det er faktisk ikke til å tro at våre valgte politiske foresatte i regjeringen prøver bløffe seg ut av løftebrudd etter løftebrudd gang etter gang – og med verbale virkemidler en skulle tro de hadde holdt seg virkelig for god til! Stoltenberg forestår nå svært ofte som den bruktbilselgeren (han virkelig viser seg være) som en overhodet ikke bør stole på og absolutt ikke bør kjøpe bruktbil av! Her foretas det skjønnmaling/flekking av bilen/løftene – og med påstander som uansett ikke kommer velgerne og bruktbilkjøperne overhodet til gode eller bør stole på!!! Jf fra Nettavisen i dag;

Anklager Stoltenberg for sykehjemsbløff

Høyre-leder Erna Solberg mener statsminister Jens Stoltenberg (Ap) førte velgerne bak lyset da han lovet 12.000 nye sykehjemsplasser innen 2015.

Det viser seg nemlig at antallet også inkluderer sykehjemsplasser som finnes i dag, men som av ulike grunner skal saneres og erstattes.

– De fleste av velgerne trodde nok i likhet med oss at det var snakk om nye plasser, sa Solberg i Stortingets spørretime onsdag. Hun utfordret statsministeren til å svare på hvor mange helt nye sykehjemsplasser som skal på plass, noe Stoltenberg ikke ville tallfeste.

Nekter løftebrudd

– Vi vil la det være opp til kommunene å avgjøre om det skal bygges nye sykehjem, omsorgsboliger eller satses mer på hjemmebaserte ordninger, sa Stoltenberg.

Han avviser at regjeringen førte velgerne og Stortinget bak lyset. Løftet ble første gang avgitt i valgkampen i 2007 og gjentatt av Stoltenberg foran stortingsvalget to år senere.

– Det har hele tiden vært klart at de 12.000 nye plassene både skal erstatte gamle, dårlige plasser og øke antallet plasser, sa Stoltenberg og leste opp fra tidligere budsjettproposisjoner.

Han slo fast at regjeringen har til hensikt å erstatte sykehjemsplasser som ikke er enerom, har eget bad eller tilgang til gode fellesarealer.

– Målet om 12.000 flere årsverk er vi på god vei til å nå. Ved halvgått løp er vi kommet omtrent halvveis i å oppfylle målet om 12.000 nye plasser i sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns omsorg, sa Stoltenberg.

– Trenger flere plasser

Ifølge statsministeren har regjeringen til nå gitt tilsagn om tilskudd til om lag 5.650 enheter. Han medgir at noen av plassene først vil stå klare etter 2015, men ansvaret for dette la han på kommunene.

Høyre-leder Erna Solberg mener regjeringens sykehjemssatsing er for sped til å møte det økende behovet.

– Vi vil sakke akterut og skyve foran oss en stor bølge av pleietrengende eldre som vil ha behov for sykehjemsplass etter 2015, sa hun.

Stoltenberg svarte at det er en ærlig sak at Høyre vil satse mer penger enn regjeringen på bygging av sykehjemsplasser, men gjentok at han har holdt egne løfter fra valgkampen i 2007 og 2009.

– Vi har gjort akkurat det vi sa vi skulle gjøre, sa han.

Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen mener Stoltenbergs sykehjemsløfte er kraftig redusert etter onsdagens toppduell mot Erna Solberg i Stortinget.

– Han lovet 12.000 nye sykehjemsplasser, men det kan innfris med 12.000 nymalte plasser, framholder Frp-profilen på Twitter.

Der finnes mange båtramper her i landet hvor en kan sette ut båter på, men hvor er de? Jeg har søkt om jeg kan finne noe om dette på nettet, men nei. Noen fant jeg med det var mange plasser jeg gjerne skulle ha besøkt med min båt som jeg ikke fant noe om. Derfor har jeg langen en som her på origo som heter Båtramper. Dersom du kjenner til noen så gå inn og fortell om den er, slik at flere kan få vite om den. Det hadde vært fint om vi kunne fått en full oversikt over alle båtramper som er åpen for fri bruk. Fortell om det koster noe å bruke dem. For en båtrampe må vedlikeholdes, så det at en må betale litt for å bruke den er geit. Håper at dere alle synset at dette er en god ide gå til sonen å fortell om det dem dere vet noe om.

Nok en gang kommer det meget klare resultater i meningsmålinger om tilbakegang for regjeringspartiene gang etter gang og som meget tydelig tendens – og det er en klar markering om at folk flest finner at dagens politikk som føres ikke er det beste for Norge! Jf

På en måling Norfakta har laget for Nationen og Klassekampen går Høyre frem 2,8 prosentpoeng til 31,7 prosent, mens Arbeiderpartiet går tilbake med 1,9 prosentpoeng til 30,8 prosent. En robopoll-måling som Infact har laget for VG for Arbeiderpartiet 29,1 prosent (- 2,1), mens Høyre får 31,9 prosent (+ 1,3).

De to målingene som erpublisert lørdag bekrefter dermed Arbeiderpartiets tilbakegang, som kom tydelig til uttrykk på TNS Gallupsmåling for TV 2 i april, der Arbeiderpartiet falt med 7,7 prosentpoeng til 28,8 prosent.

LES OGSÅ: Dramatisk velgerflukt fra Arbeiderpartiet

På målingen fra Norfakta får Fremskrittspartiet 16,8(+ 0,2), mens de på Infact-målingen får 13,7 (0,2). KrF får henholdsvis 4,3 (- 1,0)og 5,9 + 0,4), mens venstre får 3,7 (-0,2) og 5,8 ( 0,7) på de to målingene.

- Vårt mål er at vi sammen med Kristelig Folkeparti blir større enn Fremskrittspartiet, så får Erna Solberg ta stilling til hvem hun vil velge av oss, sier Venstre-leder Trine SKei Grande til VG.

Senterpartiet får 4,8 ( 0,8) og 5,0 (-0 ,5), Sosialistisk Venstreparti 4,8 (0,8) og 4,1 (- 0,5), Rødt0,7 (- 0,7) og 2,1 ( 0,5), mens andre partier og lister får 2,5 (+ 0,9) og 2,3 (- 0,1). AVisene oppgir ikke hvilke partier som har den høye oppslutningen i gruppen andre.

Et valg i dag ville i følge Infacts måling gitt de borgerlige partiene 100 mandater, noe de ikke har hatt på denne målingen siden mars i fjor. Høyre får 55 (+ 25), Frp 25 (- 16), KrF 10 (som i dag) Venstre 10 (+ 8). Arbeiderpartiet får 53 (- 11), Senterpartiet 8 ( 3), SV 7 (- 4)og ødt 1 ( 1).

Er du ung og står ovenfor et av dine viktigste valg i livet om hva du skal bli? Det er viktig at du gjør dine riktige valg NÅ? Velkommen til Narvik eller på nett.

Byggnæringen i Norge som har en årlig omsetning på 600-700 mrd. kr trenger ny arbeidskraft både som fagarbeidere og funksjonærer (ingeniører) til å videreutvikle nye bygg og anlegg samt drifte og vedlikeholde de mange eksisterende bygg og anlegg. I de neste 5 årene vil det bli et enormt sug i markede, spesielt etter den store gruppen som nå holder på å pensjonere seg og nye EU-krav.

Innenfor bygg og anlegg vil det årlig være et behov for 500 nye ingeniører og 400 nye siviling. etter blant annet etter den store gruppen teknologer som var med å bygge opp de teknologiske Norge og som nå holder på å forlate sitt yrkesaktive liv. I tillegg trenger bransjen minst 40000 ingeniørårsverk for å gjennomføre etterslepet på 800 mrd. kr som er nødvendig for å oppgradere dagens Råtten kloakknett, jernbane i krise og et veinett i forfall.

I Norge gis det høyere utdanning innenfor byggfag ved følgende utdanningsinstitusjoner:

Høgskolen i Bergen bygg (www.hib.no)
Høgskolen i Gjøvik (www.hig.no)
Høgskolen i Narvik (www.hin.no/bygg og www.hin.no/ib)
Høgskolen i Oslo (www.hio.no)
Høgskolen i Sør-Trøndelag (www.hist.no)
Høgskolen i Telemark (www.hit.no)
Høgskolen i Ålesund (www.hials.no)
Høgskolen i Østfold (www.hiof.no)
Universitetet i Agder (www.uia.no)
Universitetet i Stavanger (www.uis)
Universitet for miljø- og biovitenskap (www.umb.no)
NTNU (www.ntnu.no)

I nord er du velkommen til å begynne og studere bygg- og anleggsfag ved Høgskolen i Narvik som er den eneste høgskolen i landsdelen som gir ingeniørutdanning på bachelor- og masternivå. Studieretning bygg er med sine 240 studenter den største studieretning ved høgskolen.

Velkommen på laget for bygg- og anleggsbransjen du Å og bli med på å designe vår felles fremtid

Vinmonopolet må miste dette monopolet, sier stortingsrepresentant Harald T. Nesvik til Avisenes Nyhetsbyrå.Frp foreslår nå at butikker må få lov å selge øl med under åtte prosent alkohol. I dag er grensen 4,7 prosent.
– Der folk kjøper ordinært øl bør også sterkølet kunne kjøpes. Det er stadig flere som kjøper sterkøl i Sverige, sier Nesvik, og går inn for at alt øl skal ha laveste avgiftssats.
– Men er dette et stort folkekrav?
– Nei, men dette er en del av en større pakke knyttet til det som har med grensehandel å gjøre. Nå vi nå går inn i påsken, så valfarter nordmenn til Sverige for å gjøre sine innkjøp. Tollvesenet gjør stadig større beslag, også når det gjelder øl. Det handles generelt for 11 milliarder kroner i Sverige. Det taper vi norske arbeidsplasser på, sier Fremskrittspartiets næringspolitiske talsmann.
– Tidligere har det vært brukt som et alkoholpolitisk virkemiddel at sterkøl bare skal selges på Polet. Det er rett og slett bare tull. Dette har ingen ting med alkoholpolitikk å gjøre. Dette er bare symbolpolitikk, sier Nesvik. Mye av sterkølet brukes til mat, poengterer Frp-representanten.
Han mener at forslaget vil være med på å hjelpe norske nisjebryggerier, som ikke får lov å markedsføre produktene sine i Norge.
– Salget av sterkøl har økt sterkt den siste tiden, sier Nesvik.
Han er enig med Bryggeriforeningen, som hevder at de norske nisjebryggeriene har mye av æren for den økte interessen for norsk ølmangfold. Ved utgangen av august 2011 var det solgt drøyt 526.000 liter sterkøl med over 4,5 prosent alkohol. Det er en økning på over 40 prosent sammenlignet med samme periode i 2010.
Hos Vinmonopolet har antall ølsorter økt fra rundt 60 til over 500 på ti år. Importøl står for mye av økningen, men antall norske ølsorter har steget fra om lag 30 til rundt 100, ifølge tall fra Vinmonopolet.Tollvesenets beslag av øl og vin fortsatte å øke i fjor. Spritbeslagene gikk kraftig ned. I 2011 beslagla Tollvesenet nesten 415.000 liter øl, en økning på nær 26.000 liter fra 2010 og åtte ganger så mye som i 2001.
Mens Systembolaget nesten har doblet sitt salg av sterkøl til nordmenn de ti siste årene, har salgsøkningen av brennevin nær stoppet opp. Spritsalget økte med beskjedne ti prosent de siste ti årene.
Nesvik vil over påske legge fram et Frp-forslag i Stortinget der det åpnes for at sterkøl skal kunne selges i dagligvareforetninger. Aldersgrensen settes til 18 år som på vanlig øl. Videre vil Frp senke avgiften på sterkøl, ved at det avgiftsbelegges som ordinært øl. (ANB) Hva mener du ?