Ble Ford utviklet i vest Tyskland?

Lasse uttaler: “Skattebetalerne har krav på at stat og kommune forvalter pengene deres på best mulig måte.” Det skjer ikke i praksis for det blir stadig mer og mer administrasjon i kommunene. Å flytte papir er ikke noe nyttig i seg selv for innbyggere som trenger et servicetilbud.

Hvor vil du med dette Baard? Ford Sierra ble i hvertfall produsert i Köln, Ford Capri Mark ble produsert der og det produseres vel fortsatt Ford Focus der? Og det er sikkert mange flere tyske Ford-modeller enn det. Men det endrer vel ingen ting i mitt innlegg om det ikke hadd vært noen tyske Forder heller?

Det som du skriver Lasse, er nettopp det som jeg også hevder i flere debattinnlegg. Private supplement til offentlige tjenester, øker rett og slett fleksibiliteten i det totale tilbudet. Hvorfor er man så redd for at det skal komme f.eks. private sykehjem? Hvorfor er det et problem om noen kan kjøpe seg ut av den offentlige køen ved å skaffe seg en privat sykehjemsplass? Det frigjør jo kapasitet for det offentlige tilbudet. Og er det offentlige tilbudet godt nok, så er det selvsagt færre som er villige til å betale ekstra for et privat tilbud.

Og si at det er fullt i den offentlige delen av denne sektoren. Et ikke uvanlig problem mange steder. Da kan jo det offentlige kjøpe kapasitet i privat sektor, istedenfor å ha pasienter liggende på sykehus. For det alternativet er dårligere for den pleietrengende, og dyrere for det offentlige.

Og hvorfor skal det så være et problem å la private ta seg av oppgaver i forbindelse med sykehjemsdriften? Renhold og matlaging f.eks., er jo typiske oppgaver som godt kan utføres av utenforstående. Eierskap og vedlikehold av bygninger, kan man godt leie av private. Begge deler sparer offentlig administrasjon, og de sykehjemsansatte kan konsentrere seg om pasientene. Det er effektivt, og gir mer pleie for pasientene.

Og spiller det så til slutt noen rolle hvem som ansetter helsepersonellet? Tjenesten vil jo fortsatt være et offentlig ansvar å levere. Det er fortsatt myndighetene som lager regler for hvordan et pleiehjem skal drives, og som kan ha kontrollfunksjoner som ivaretar at dette gjøres slik det er forutsatt. Man kan ha noe tilsvarende konsesjon for å drive pleiehjem, og ha adgang til å frata en driver konsesjonen om ikke vilkårene oppfylles.

Det at offentlig sektor skal gjøre alt selv, er både kapitalkrevende og personellkrevende. Hvor mye kapital som er bundet opp i offentlige bygg, vet ikke jeg om noen har regnet på. Men det skulle ikke forundre om de verdiene nesten kan konkurrere med oljefondet. Hvor mye man bruker bare på administrasjon og vedlikehold av disse bygningene, har jeg heller ikke oversikt over. Men det er store beløp, og likevel er forfallet på disse bygningene formidabelt. Stat og kommune er landets dårligste eiendomsforvaltere. Hvorfor ikke frigjøre enorme summer på dette, og overlate den delen av jobben til noen som kan den? Alle tenkelige skatteøkninger ville ikke gi i nærheten av samme effekt på hvilke summer vi har å bruke på den velferden som betyr så mye.

Det er i det hele tatt enorme summer som fyker over statsbudsjettet hvert eneste år, som kunne ha vært brukt til noe annet om man våget å tenke den tanken at private kan utføre oppgaver for det offentlige. Det er enorme investeringer i både bygninger og infrastruktur som kunne ha blitt realisert med en annen organisering. Det er ingen store bedrifter som tar mål av seg til å kunne alt selv. For det er ikke rasjonelt. Det er det heller ikke for stat, fylke eller kommune. Man må tenke nytt snart! For verden er ikke den samme i 2010 som den var i de harde 30-årene. Og det er flere og bedre veier til Roma enn den ene som sosialistene peker på.

Forøvrig, så kjører jeg selv en tyskprodusert Ford, om det betyr noe i sammenhengen.

Det er dessverre ideologi som setter grensene Thomas. Vi ser det tydelig i den aktuelle barnehagediskusjonen. Alle skjønner at en barnehage som mottar 85 % offentlig driftsstøtte belaster fellesskapet mindre enn en som mottar 100 %. Men det hjelper ikke for sosialistene. De skal kun ha 100 %-barnehagene, de dyre, fordi det viser seg at noen i de kostnadsbesparende har tjent penger. Slikt kan ikke kalles å forvalte skattebetalernes penger på best mulig måte.

Og enda verre blir det når de nå planlegger skatteøkninger for å opprettholde et ineffektivt system. Vi må alle betale for at sosialistene skal få gjennomført sin ideologi. Jeg tror de fleste skattebetalere heller vil betale for at det offentlige skal kunne levere så gode tjenester som mulig.

Lasse,

Det er fint at Høyre setter fokus på offentlige kostnader, men det er ikke bare konkurranse som er løsningen. Det hjelper lite om noen konkurrerer om lavest pris på unødige kostnader.

Flere steder på Origo har jeg gitt utrykk for at hva vi behøver er omfattende revisjoner av de systemer vi bruker. En revolusjon: Byråkratadelen til skafottet. Registrering til et minimum. Kun MVA og flat skatt.

De indre systemer genererer ikke bare plager for menigmann, men også muligheter for en hær av spesialister i det sivile. Disse livnærer seg på nappetak med hæren av offentlige byråkrater. Mange er advokater og siviløkonomer med skattelov som spesiale. Våre lyseste hoder går tapt i protokoller. Profesjonelle kverulanter verdsettes til mellom 1 og 5 millioner i året. Jeg betaler. Du og. Pølse-Hansen er ikke den eneste ekspolitiker som livnærer seg på kunnskap om det offentliges viderverdigheter, og vet hvordan en best bør sno seg.

Sunn fornuft og vurderingsevne er byråkratisert vekk. Helt til toppen, og særlig der – i det siste. Favorittsporten er å dokumentfeste moral og etikk for våre øverste tillitsvalgte. Stoltenberg mener det er nødvendig fordi de mangler vurderingsevne og derfor trenger støttelitteratur. Ministerne er tatt i korrupsjon. Det er samfunnsundergravende virksomhet. Det er mye som er pill rottent i Norge.

Selv Frp vil holde liv i mapper og protokoller til evig tid. De mener jeg prinsipielt er kriminell fordi jeg en gang i ungdommen kom unna med å kjøre i nær 200 km/t. De vil at mapper skal holdes åpne og i live til evig tid. Venstre gir skinn av at overvåking og registrering skal vekk, men partiet er et knapt synlig reir fullt av gjøkunger som spiller gitar rundt bålet.

Protokollføringen øker. Jens Bjørneboes beskrivelser av protokollførere burde leses på nytt. Systemene genererer avstand til den iboende ondskap byråkratene utøver i systemene. NAV er visst værstingen. Telenor gjør gode penger på det.

Nordmenn som ikke er blåøyde er ofte blinde.

Lasse,

Hva er prisen på liv?

Grensesetting er naturlig nok – begrensende. Det gjelder særlig kostnadene i helsesektoren:

Ja, – det finnes en grense, og prisfasiten leses i etterkant i dag. Den er ikke fast, men Helsedirektøren satte for en tid tilbake igang en debatt. (Som du også antyder i din innledning). Kanskje med ønsker om at politikerne skulle gi noen linjer eller bånd å styre etter, og aksept for at helsevesenet faktisk må styre slik, og at slike prisbånd ikke nødvendigvis er inhumane eller på andre måter forkastelige eller degenererende for helsepersonell og samfunn?

I så fall:
a) Hvis enhver forlengelse av ethvert liv så lenge som mulig, også uavhengig av pasient og pårørendes meninger, skal være et mål, vil ressursbruken til helsevesenet over tid bli større enn samfunnet kan bære.
b) Hvis en setter faste grenser ved faste alderstrinn, kan en forestille seg at vi vil foreta massive unnlatelseshandlinger for de ellers friskere og yngste av de eldre.
Hverken a eller b synes fornuftig.

I dag synes døden unaturlig fjern, og kan leses mellom linjene i enkelte dødsannonser: “Døde brått, 85 år gammel”. Alderdom har det natulige ved seg, at dødsrisikoen stiger for hvert år man blir eldre. “En årsak skal døden have” kan man si, og som oftest vil den også kunne finnes selv blant våre eldste. Gruppeterminologien for årsaken til slike dødsfall burde allikevel omtales som “alderdom”.

Jeg tror bevissthet rundt alle livets aspekter, døden inkludert, og forståelse av at uendelige ressurser ikke kan ytes av fellesskapets midler, må på plass. Det vil blant annet si at døden ikke må være tabu for debatt.

De filosofiske utgangspunkt, kan være gode som prinsipper, men etterhvert som virkelighetens tilfeller skal avgjøres må ofte gode tanker vike for det pragmatiske.

Ja, livet er hellig og kan ikke byttes mot andres liv, ei heller de eldste og svakeste på bekostning av yngre, mer føre og med åpenbart bedre utsikter. Siv Jensen kastet seg på i debatten, og hadde rett i at det er moralsk og etisk forkastelig å sette en prislapp på et liv, men her gjelder spørsmålet om det er moralsk og etisk forsvarlig å sette prisbånd på å redde eller forlenge liv. Det er vel ikke helt det samme som å sette en prislapp på liv?

For å unngå kostnader, og kanskje også begrense dem – ihvertfall for fremtiden – må Høyre være villige til å sette grenser for hva det offentlige skal yte.

Åpen lommebok koster mer enn hva konkurranse vinner. Hvis helsetjenester settes ut til private vil de i fremtiden konkurrere om å få enhver olding som ligger på dødsleiet til å overleve lengst mulig. Taxameteret vil gå, og det offentlige betale. De beste vil være dem som bruker mest ressurser på det. De vil også bli foretrukket av familiene som kan velge. Det blir dyrt.

Det er et politisk ansvar å sette rammene for prioriteringer. Det finnes en prioriteringsforskrift. Men i dagliglivet er det helsepersonellet som må foreta prioriteringer innenfor dette regelverket. Det misunner jeg dem ikke. Jo strengere regelverket blir desto tøffere blir det å være den som må prioritere.

Det er relevant å ta opp spørsmålet om vi skal la de gamle som blir syke dø i stedet for å gi dem livsforlengende behandling. Det er selvsagt lett å være enig med deg i at ”åpen lommebok” er dyrt, men jeg tør ikke ha noen formening om hvor grensen skal gå. Men at alder skal være eneste kriterium for om man skal få livsforlengende behandling eller ikke vil jeg ikke støtte. Det finnes 85-åringer som helt sikkert vil leve gode liv i både 10 og 15 år til. Det har vi ikke rett til å ta fra dem.

Men jeg synes ikke vi skal være redde for å la mennesker dø en naturlig død. Hvis helsepersonell, etter kompetent vurdering, ser at livsforlengende behandling ikke vil hjelpe er det selvsagt ingen hensikt i å fortsette. Passiv dødshjelp kan kanskje benyttes oftere enn i dag. Ikke vet jeg. Jeg respekterer all den kompetansen som finnes om dette der ute.

Lasse,

Jeg hadde to innlegg. Det ene påpeker tapene vi aksepterer med stadig økende byråkrati. Indirekte har jeg påpekt at selv våre øverste tillitsvalgte bruker det i negativ forstand: “Det sto ikke i regelverket at jeg ikke kunne gjøre det, altså er det OK”. Stadig utvidelse av regler og forskrifter for å tette huller hjelper ikke. I det andre innlegget drøfter jeg grensedragninger mellom livsforlengelse og samfunnets ansvar, samt mulighetene som kan by seg om også livsavsluttelse privatiseres. Regnestykket kan ikke gå opp hvis ingen grenser settes. (For god ordens skyld, – jeg har ikke sagt at alder er relevant kriterie, bare at risiki øker med alder).

Du svarer med forskrifter, men helgarderer med å stole på helsefaglig kompetanse. Sakene står i konflikt med hverandre. Jeg mener landet trenger en kraftig revisjon av ethvert regelverk, og tilbakegang til det prinsippielle. Samtidig må større tillit gis fagkompetansen.

Et eksempel på et typisk norsk problem er ligningslovens prinsipp om at “utgifter til erhverv er fradragsberettiget”: Den regelen er så utvannet, detaljert og pløsete lappet på at det finnes flere hyllemetre med litteratur som omhandler problemstillingen. Det hadde vært til stor gunst for landet om flere fokuserte på samfunnsnyttig arbeid og ikke fant liv som parasitter i byråkratiets protokoller og regelverk. Den lille avkastning som konkurranseutsetting gjør, må vi ta – derom er jeg ikke uenig. Det jeg ikke forstår, er at Høyre ikke setter fokus på opprydning i de sosialistiske inneffektive regimer som finnes i stat, fylker og kommuner. (Jeg får inderlig håpe at det ikke har med frykt for stemmekveg å gjøre, fordi 50% av landets befolkning jobber der: Da vil bare sløseriet fortsette og Norge bli et nytt Hellas.)

Ingen grunn til forundring Rimgrim. Høyres vedtatte politikk er nedlegging av fylkeskommunen og øke andelen av ideelle og private i tjenesteproduksjonen for å effektivisere offentlig sektor. Du tror vel ikke for alvor at Høyre er et parti som er likegyldig til unødig pengebruk i offentlig sektor? I så fallkjenner du ikke partiets politikk godt nok.

Jeg liker å mene at jeg tilhørerer høyresiden, og er veldig klar over at Høyre generelt har fokus på effektive løsninger. Noe har likevel gått ramlende galt siden Willochs dager på åttitallet. Ligningens ABC er vel noen tusen sider nå, mot noen hundre dengang. Slik er det overalt. Vurderingsevnen synes omvendt proporsjonal med mengden regler. Resultatet er sløseri av ressurser.

Supert om fylkeskommunen nedlegges, men det hjelper ikke mye om oppgavene og detaljene overflyttes en-bloc til staten.

Også ved neste valg vil jeg stemme borgerlig: Høyre, Frp eller Venstre. Alle tre har behov for klargjøring av ideologiske standpunkt.

Lasse.

Diskusjonen i helsevesenet om hvem som skal prioriteres opp, og hvem som skal priorterers ned er jeg ikke med på.
For meg er ikke det en diskusjon, men en rett alle mennesker må ha uansett alder, kjønn, seksueel legning eller hudfarge. Menneskeverdien må være lik fra unnfangelse til grav.
Det må aldri bli slik at når vi fylder 70, skal vi føle oss som en samfunnsbyrde.
Da er vi inne på en farlig vei.

Jeg mener eldreomsorgen, sykehusene, barnevernet og rusomsorg forsatt skal være et offentlig ansvar.
Effektivisering og fornying av offentlig sektor, ja det er en viktig faktor.
Det er jo her problemet er. Helseforetakene må bort. Vi kan beholde et som gjelder for hele landet, som erstatter det vi før kalte Rikstrygeverket.

Den sittende regering har deligert nesten all myndighet til byrokratene, det er de som styrer Norge.
De lager mest lover og regler. Dette fører til at enkeltmenneske rett blir forringet. Det handler også om at, poletikkerne må ta tilbake makten.

Er også for private barnehager, sykehus og rehabliteringsplasser. Dette blir helt nødvendig skal vi klare og dekke etterspørslen på tjenester i fremtiden.
Jeg er ikke rik, men jeg bruker Voldvat.
Det koster 1350 kr i året og være medlem. Når du bestiller time kan du selv bestemme hvor lang tid du vil ha hos legen. På dagtid 600-825-1162-1367. Pris et kvarter- en halvtime-trekvarter-en time.
Hvis jeg trenger legevakt kommer jeg inn med en gang. De har utstyr til og ta røngten og MR med en gang.
Er du medlem får du en rekke medlemsfordeler. Du må betale alt selv og Nav dekker ingenting.
For meg har det blitt en fordel som jeg prioriterer, helsa må jo gå først.
Samtidig sparer jeg samfunnet for utgifter og frigir plass til dem som ikke har råd til det.

Jeg tror alle som har en rimelig inntekt, ikke har noe i mot å betale litt mer i denne sammenheng.
Om egenandelen faller bort for de som tjener 350.000.00 eller mer, tror jeg godt vi kan leve med.
Det vil også være en soldaritetserklæring til de svakeste. De kunne jo få en høyere egenandel.

Det er leger, sykepleiere og Berit Ber vi trenger på sykehusene. Vi klarer oss med 25% av direktørstillingene.
Vi trenger også effektivisering og modernisering av Nav og skatteetaten. Vi bør også se på andre tunge organisjasjoner i statsforvaltningen.

Lasse, vi må aldri glemme menneske. Behovet for mennesklig kontakt, kan ikke erstates med tekniske hjelpemiddler. De vil få en bedre levestandard,men ikke automatisk en bedre livsstandard.

Per,

Legegjerningen litt forenklet:
1. Omsorg, alltid.
2. Lindring, hvis mulig.
3. Helbredelse, av og til.

Diskusjonen i eller om helsevesenet og de prioriteringer de er tvunget til å ta, er allerede startet etter initiativ fra helsedirektøren. Det var fornuftig av ham, men så langt er det for mange som nekter å ta inn over seg at prioriteringer foregår hver dag. Vi kunne sikkert forlenget livet til mange døende – uavhengig av alder – det er bare et økonomisk spørsmål. En uke her, kanskje to uker der, noen få timer i en kamp som man vet ikke vil vinnes. Det er nær sagt uendelige muligheter for å bruke ressurser i helsesektoren, og kostnadene stiger. Jeg tror det har en sammenheng med at døden er fjern for moderne mennesker.

Diskusjonen i helsevesenet om hvem som skal prioriteres opp, og hvem som skal priorterers ned er jeg ikke med på.

Jeg synes flere bør melde seg på i en så viktig debatt. Lasse og andre politikere trenger brede innspill for kunne gjøre best mulig avveielser i sine avgjørelser.

Jeg støtter i hovedsak Per sine synspunkter. Jeg tror han har inntrykk av at jeg har et noe mer kjølig forhold til den menneskelig faktoren enn jeg faktisk har. Og disse prioriteringenes paradoks Rimgrim er at vi alle er døende. Et sted må selvsagt grensen gå for livgivende behandling. Men jeg har inntrykk av at det ikke er mye diskusjon rundt praktiseringen av dette i dag. Sannsynligvis ville effektivisering av helsevesenet gjøre at vi slapp å legge økonomiske kriterier til grunn for å måtte prioritere, slik jeg oppfatter at var bakgrunnen for helsedirektørens utspill.

Lasse,

Jeg har stor respekt for det arbeidet du og andre politikere gjør. Jeg oppfattet deg heller ikke som særlig kjølig eller umennesklig.

Enhver prioritering kan tallfestes og gjøres om til økonomiske termer. Jeg håper Høyre, og forsåvidt også øvrige partier og politikere – for menneskligheten er noenlunde jevnt fordelt – tør å ta debatter om grensesettinger og ressursbruk om livsforlengelse og død. Døden bør ikke være tabu, og jeg er glad for at du tør ytre deg om et så følelsesladet problem.

Jeg bruker også, som Per, private helsetjenester for meg og min familie. Vi har bare de vanlige småsykdommer fra tid til annen. Hovedgrunnen er at vi slipper kø, men jeg har også oppdaget at de private gjør flere og bedre undersøkelser. Det koster bare noen få tusenlapper i året, og vi er så heldig stilt at det betyr lite i det store regnestykket. På sett og vis sponser vi også samfunnet med disse små bidrag.

Lasse, har Høyre noen formening om forenkling av f.eks skattesystemet vil gi besparelser?

Klart at forenkling av skattesystemet ville ha ført til besparelser. Skattesystemet er så infløkt, at knapt en gang en god skatteadvokat med sikkerhet kan si hvordan det vil fungere i alle sammenhenger. Bare bruken av slike, medfører jo store kostnader hvert år. Dermed er også faren stor for at systemet praktiseres forskjellig ved hvert ligningskontor, og at en og samme ligning ville ha ført til forskjellig beskatning etter hvilken saksbehandler som tar seg av selvangivelsen din. Sjansen er vel også stor for at mange skatteytere sender inn selvangivelser med feil, selv om de bestreber seg på å gjøre sakene riktig. Har du fått med alle inntekter, fradrag, formue og gjeld? Er verdiene på hytter, hus og biler riktig? Sannsynligvis, så gjør vi feil alle sammen. Kombinert med at det gjøres feil på ligningskontoret. Systemet er ganske uoversiktlig. Målet må jo være at hver og en betaler riktig skatt, og ikke mest mulig. Samtidig må systemet fungere slik at folk føler at det er rimelig rettferdig fordeling av skattebyrdene. Men hva er rettferdig? Skattesystemet er et resultat av politiske kompromisser over lang tid. Noen vil ha et tillegg her, og noen vil fjerne noe der. Til slutt er det ikke mulig å ha oversikten lenger. Sannsynligvis betaler ingen av oss helt riktig skatt, selv om det brukes store ressurser på å holde dette treskverket av et system sånn nogenlunde i orden. Tenk så enkelt det hadde vært om man kunne ha sagt at alle skulle betale 20 eller 30% av inntekten sin i skatt, og så ha vært ferdig med det hele. (Enten det er snakk om lønnsinntekt eller renter fra banken.)

Nå er ikke dette en debatt om skatt, men i prinsippet mener jeg det er et eksempel på et system som er blitt til et lappverk som koster mer enn det smaker. Slike lappverk er Norge fullt av, og alt er gjort i sosialistisk byråkratisk ånd hvor den illusoriske ideen om rettferdighet sysselsetter og opprettholder enorme offentlige utgifter.

Noen jeg kjenner har et firma. De skrur ned personinntekten. Barna får stipender så det holder. Som høyinntektsfamilie får vi null i utdannelsesstipender, og overfører indirekte våre midler til andre som snor seg. Rettferdighet er en illusjon. Folk bruker tid og krefter på å sno seg i systemene. Alle andre betaler. De direkte og indirekte tap på at store deler av befolkningen bruker krefter på vanskelige systemer er ikke samfunnsnyttig. Ryddejobben som bør gjøres er enorm. Avkasningen er tilsvarende. Høyre bør stille seg i spissen for opprydningen.

Der traff du spikern klokkerent Rimgrim!

Lasse.

Har aldri sett på deg som en kjølig person. Så på innlegget dit-hen, at Høyere åpner for aktiv dødsshjelp.
Noe som jeg og KrF er imot. Samtidig ser jeg at det er 100 % sikkert at du skal dø, er det vel liten vits i holde deg kunstig i live.

Det er grensesettingen jeg er redd. Så lenge det er liv er det håp hetter det. Så lenge håpet er der, bør alle få muligheten og tilgang til alt som kan redde liv. Det virker som vi er enige i dette synet.

Rimgrim.

Døden er en viktig ting, det som er 100 % sikkert her i verden, er vi alle skal dø en gang.
Har jobbet med narkomane i over 20 år. Det er mange ganger det føles som, og leve sammen med døden.
Hvor mange jeg kjenner som er død på grunn av overdose vet jeg ikke helt, men det er mange.
Det er vel det som har gjort meg til en stor kritiker av helse-Norge. Mange kunne ha blitt redda, hvis de hadde fått hjelp i tide.

Det har også gjort noe med meg. Jeg har et avslappet forhold til det og dø, jeg takker for hver dag jeg er frisk.
Har lært meg og ta en dag av gangen. Er faktisk enig med deg, vi bør snakke mer om døden.
Døden kan jo forbindes med angst og redsel. Det og få snakket ut om dette, kan nok være til hjelp for mange.

Per,

Jeg vet ikke, jeg kjenner ingen narkomane, men har stor sympati for problemstillingen. Mitt eneste lille bidrag er stadige kjøp av Magasinet, og sympatierklæringer for dem som arbeider positivt for å løse narkotikaproblemet.

Flere steder på Origo kommer synet på narkomane til uttrykk, og ofte som fordømmende og nedvurderende: “De jævla narkomane har seg selv å takke. Fint at de dør så det mindre stjelig” etc etc. Den typen ytringer er ganske alminnelig fra hjernedøde. Det som er mere urovekkende er historiene om den manglende omsorg de svakeste vises: Deler av Helse-Norge prioriterer ganske sikkert på uheldig vis. Noe skyldes manglende ressurser, men jeg tror dessverre at noe skyldes mangler ved menneskesynet.

Forøvrig er jeg redd for å dø. Det finner jeg ganske naturlig. Det kan godt hende at redselen avtar hvis jeg blir over 80 år. Det finner jeg også ganske naturlig. Å dø – mett av dage – er sikkert greit.

En total omlegging og kraftanstrengelse på alle fronter med hensyn til narkotikaproblemet tror jeg vil være en samfunnsmessig god investering – både økonomisk og mennesklig. I dag de-genereres stadig nye generasjoner til å akseptere tråkking på narkomane: Vi aksepterer så lett en hård verden. Det er norsk innarbeidet kultur. Fullt akseptabel i alle samfunnslag – desverre.

Høyre er ikke for aktiv dødshjelp. Dette har vært avklart av Høyres Landsmøte. Jeg synes det er viktig å presisere det.

Skattedebatten melder jeg meg på ved senere anledning.

I forhold til “Velferd og virkemiddlene” så kommer de narkomane dårlig ut for de bryter ned hele kroppens imunforsvar ved å proppe seg selv med masse ødeleggende stoffer. Når syke skal bli evaluert for prioritering i behandlingskøene så blir det et etisk delemma å velge noen forran andre. Hvorfor har vi ikke nok middler til alle innen pleie og omsorg i denne olje og gass-nasjonen ?

Arthur,

Hvorfor har vi ikke nok middler til alle innen pleie og omsorg i denne olje og gass-nasjonen ?

Fordi grensene som kan strekkes innen medisinen er langt over grensene samfunnet bør trekke for sine forpliktelser. Heri ligger det etiske problem. Det er uløselig knyttet til økonomi, og det er politikernes forbannede plikt å trekke dem opp.

Du har helt rett i, Rimgrim. at det er økonomi det skorter på økonomi for pleie og omsorgssekoren. I tillegg så svikter planleggingen med å takle den fremtidige eldrebølgen. Det utdannes ikke i nærheten så mange omsorgspersonell som trengs for fremtiden.

OK, Arthur, men hvor skal samfunnet setter grensene for den last felleskapet skal forplikte seg for for den enkelte? Forlengelse av livet – utsettelse av døden – er et typisk område som bør klarlegges.

Det blir umulig å klarlegge det i forkant, Rimgrim. Det blir individuell behandling fra sak til sak.